Om å utvide og tilføre noe til barnets språk

Når barnet først begynner å snakke, bruker det et forenklet språk. Det vil si at istedenfor å si FUGL med en gang, sier de gjerne PIP- PIP, istedenfor bil eller traktor, blir det det gjerne BRUM- BRUM eller lignende. Dyrelyder kommer også gjerne før de klarer å sette det korrekte navnet på hvert dyr. Ku blir MØ eller MØA, GÅS blir KVAKK- KVAKK , og det blir ofte FROSK også :)

 

Da er det den voksnes oppgave å utvide og tilføre noe til barnets språk slik at det utvikler seg videre fra dette stadiet.

 


 

Når barnet peker på en SAU og sier BÆÆÆÆ, kan du du si: Ja, det er en sau! Dette kan du begynne med når barnet synes å være språklig klar for det, for eksempel når barnet begynner å gjenta mange av de ordene du sier.

 

For barn som er eldre, og har fått to- og treordsytringer på plass, består utvidelsen av å legge til informasjon til de ordene barnet bruker. Da går det mer på "tingens" funksjon, form, farge.

 

For eksempel kan barnet si: Se på ballen! Hvorpå du kan svare: Ja, se på ballen! Den SPRETTER bortover gulvet!

Eller:

Barnet sier: Jeg vil ha på den genseren! Du kan si: Ja, vil du ha på den PRIKKETE genseren?

Eller:

Barnet: Mamma, se på den tøffe bilen! Du: Ja, se på den tøffe, RØDE bilen!

 

For enda eldre barn gjelder det å utvide og tilføre mer informasjon til enda mer kompliserte begreper. Dette pleier å komme naturlig på grunn av barnets naturlige nysgjerrighet:

Mamma, hva er en adresse?, Hva er et forstørrelsesglass?, Hva betyr trafikk?, osv, osv.

 

Jeg må si jeg gleder meg til de morsomme og kanskje til tider noe overraskende spørsmålene som vil komme i fremtiden.

For eksempel: Mamma, hvor kommer babyer fra? :)

 

 



Måltider kan brukes til å utvide og tilføre språket. Det pleier jo å finnes masse artig mat på bordet dere for eksempel kan snakke om :)
 

 

Selv om barnet er nysgjerrig av natur og kommer naturlig til å spørre om en del oppklaringer rundt ord, skader det ikke å innimellom spørre: Vet du egentlig hva det ordet betyr? Mange barn kan ha en halvveis oppfattelse av hva et ord betyr, eller de kan ha feiloppfattet hva ord betyr. Da er det fint med en oppklaring innimellom. Oppklaring rundt ord kan hjelpe barnet med den videre språkutviklingen, samt gi dem et enda bedre utgangspunkt for den videre skriftspråklige utviklingen. Dette handler om barnets vokabular, altså hvor mange ord barnet kan betydningen av og kan aktivt bruke i kommunikasjon med andre, samt bruke til å uttrykke seg skriftlig.

 

Jeg gjennomførte et ikke- vitenskapelig, lite "mini- prosjekt" i en 5. klasse en gang. Jeg ble egentlig bare drevet av ren nysgjerrighet:

Læreren hadde for vane å  gjennomføre små tester etter hver leselekse, for å se hvor mye av innholdet elevene husket fra leseleksen. Han ble overrasket over hvor lite elevene faktisk husket, og spurte om jeg hadde et tips til han.

 

Det hadde jeg :)

 

Jeg ba han plukke ut de 5- 10 vanskeligste ordene i teksten dagen før, og gjennomgå dem sammen med elevene. Elevene satt i grupper og lette opp ordene på internett og i ordbøker. Til slutt kjørte de en felles gjennomgang av ordene. Elevene dro hjem og leste leseleksen og gjennomførte testen dagen etter.

Læreren ble slåttt i bakken av resultatene! Elevene husket mye mer av leseleksen da de gikk i gjennom ordene på forhånd.

Ved å arbeide på denne måten får elevene et eieforhold til ordene, da de selv har vært med på å utforske dem. I gruppen har de mulighet til å diskutere dem og oppklare misforståelser. I tillegg får de en korrekt forståelse av ordene, som virkelig fester seg hos dem. Når de leser i gjennom leseleksen med denne bakgrunnskunnskapen, har de flere "knagger" å henge resten av teksten på, ergo husker de også mer.

 

Det er med andre ord viktig å oppklare ord, både de muntlige og skriftlige og i alle aldre,  for at barnet skal kunne utvide språket sitt. Er du der for å forklare/utvide/tilføre et ord noe, vil barnet ha flere "knagger" å henge sin forståelse av verden på.

 

Puh! Det er deilig å bruke hodet sitt litt, selv om jeg ligger her på sofa`n og hviler vondt bekken. Jeg blir sprø hvis jeg skal sitte og se på TV hele dagen!

 



 

Drakk forresten litt appelsinjuice med fruktkjøtt i stad... Sånn gikk det med den saken...

Grumpfh! Skjer HVER ENESTE dag!

 



 

P.S. Minner igjen om at innleggene jeg skriver, er basert på kunnskap jeg har ervervet over tid og erfaringer fra logopedlivet. Tipsene jeg kommer med er kun ment som nettopp det: Små tips til hvordan foreldre kan legge inn små, små drypp med språkfokus i løpet av hverdagen, som kanskje kan hjelpe barnets språkutvikling. Er det et tema jeg tar opp som du er interessert i å lese mer om, send meg en Mail eller legg igjen en kommentar, så skal jeg tipse deg om litteratur der tiltakene som blir beskrevet er mer teoretisk forankret enn her :)

 

Og jeg kan ta feil! Rett på meg hvis jeg skriver noe som synes riv ruskende galt.

 

 

#logopedmamma #medhjerteforspråket #barnsspråk #utvidespråket #tilførespråket #språkogbarn #foreldreogbarn #tipsogtriks #språkutvikling #gravidlivet #25uker #uke25 #bekkenløsning #sølerpåstormage #mammablogg #mammalivet #logopedlivet #logoped #mamma

 

Redebygging på høyt plan og tvungen pause fra logopedlivet

Sånn så det ut i garderoben min her om dagen:

 

 

 

Og det så ikke akkurat noe bedre ut videre innover på soverommet...

 

Det finnes en helt naturlig forklaring: Jeg ble helt plutselig grepet av en voldsom trang til å ordne litt i redet mitt til babyen kommer!

 

Med barn nummer en, visste jeg at trangen til å ville ha ferdig rommet hennes og henge de små kjolene på plass i skapet, ville komme.

Og yess! Den kom, og ble møtt på alle mulige områder. Rommet hennes sto klart tre måneder før hun kom til verden, og alt var på stell.

 

Denne gangen har jeg tatt dette med knusende ro, fordi vi erfarte da hvor lenge babyen EGENTLIG sover ved siden av oss på vårt soverom, i vuggen sin. Og vi så at vi EGENTLIG ikke behøvde å ha rommet hennes klart SÅ TIDLIG som vi hadde. Det slo oss også, at hun 7 måneder gammel, ikke brydde seg så mye om det sto "Always Kiss Me Goodnight" over sengen hennes, eller at de tidligste babybøkene hennes sto stablet klare i bokhyllen. Det var heller ikke så viktig at gardinene hadde rosa ugler, eller at uroen spilte "Twinkle, Twinkle, Little Star".

 

Det som derimot var viktig, var å gi henne nærhet, trygget og kjærlighet. Og det fant vi ut at vi klarte å gi henne, selv uten alle disse tingene.

 

Misforstå meg rett; Dette barnet skal også få rommet sitt. Det er bare det at vi denne gangen ikke har stresset noe med det, og planen er å ordne rommet hans til sommeren. Han kommer jo i mars, og vi legger han sikkert ikke på eget rom før litt etter sommeren.

 

Så jeg trodde egentlig ikke at jeg ville bli grepet av dette enorme behover for redebygging denne gangen.

Men det kom, og det kom skikkelig for et par uker siden. 

 

Det er fortsatt slik at vi venter med å ordne rommet hans til sommeren, men jeg har blitt EKSTREMT opptatt av å rydde plass til han for det! Et sted må jeg jo ha klærne hans, og alle de små NØDVENDIGE babydupedittene han behøver. Det er jo kjekt å vite hvor for eksempel ammepumpa er, når du står der med melkespreng, liksom...

Og det var da det startet:

For å skulle frigjøre en kommode til han, betyr masse endringer i mine innbarkede og svært så overfylte skap- og skuffevaner. Det største problemet er: HVOR i alle dager skal jeg gjøre av alt som ligger i den kommoden? Ergo begynte jeg på litt av en oppryddingsoppgave:

 

Du vet de skuffene og skapene du daglige åpner, og tenker hver eneste gang: Å ja, den DER, den må jeg få kastet siden den er ødelagt. Og den der må jeg spørre mannen om han kan reparere. Og den der, den skal jeg gi bort til svigerinna mi. Og den der, den trenger ikke jeg lenger. Kanskje noen andre kan ha nytte av den? Og her, HER er jeg nødt til å rydde!

 

Nå var jeg bare skikkelig lei alt dette, og har nå startet på et rydde- og organiseringsbonanza uten like. Ting kastes, gis bort, repareres, vaskes og sys. Og det er ikke bare begrenset til klær og garderobe. Neida, kjøkken, bad, lekene til Lille My, kontor, papirer, bøker, lagringsplass og alt gjennomgås, sorteres og organiseres. Det klør i fingrene etter å gyve løs på mannen sitt overfylte kontor, men ett sted må jeg sette grensen :)

 

Det er deilig da, å få orden på saker og ting før en bringer inn enda et nytt lite menneske i heimen.

Jeg rydder plass, både fysisk og mentalt. Og jeg tror jeg trenger det.

 

Siden jeg også arbeider meg i gjennom en ufrivillig pause fra logopedlivet, så har jeg tid til det også...

Kroppen min har sagt STOPP!

Eller rettere sagt; bekkenet.

 

Jeg hadde bekkenløsning med nummer en, og det er bare blitt enda verre med nummer to. Det gjorde vondt å stå/gå/sitte/ligge, og det gikk utover alt: Jeg glemte bort hva jeg skulle si til foreldre fordi jeg satt bare å tenkte på hvor vondt det gjorde. Jeg følte at jeg ikke var helt til stede med barna i treningssituasjoner på grunn av vondten, og å komme seg inn og ut av bilen til møter og logopedtimer, ble et herk og et ork.

 

Så da var det det med å ta det med ro hjemme da.. For er du vant til en rimelig hektisk hverdag, er det vanskelig å bare plutselig å skulle roe helt, helt ned. Da er det fint å ha en prosjekt eller to hjemme, men å samtidig være flink til å unne seg pauser så bekkenet ikke skal slå seg helt vrangt igjen.

 

Jeg tror jeg begynner å få det til, men det er tidvis fortsatt vondt å stå/gå/sitte/ligge. Fysioterapi lindrer i noen dager, men det kommer snikende tilbake.

 

Å ha bekkenløsning er egentlig en rimelig lunefull affære: Jeg kan ha slappet av hele dagen, og likevel gå rundt stiv som en stokk på kvelden. Har skjønt at det er lite å få gjort med det. Totalt sett har jeg det i alle fall bedre når jeg får slappet av litt, så det var kanskje greit da, men en liten pause fra logopedlivet akkurat nå.

 

Også nærmer det seg jul da, og bare tanken gjør meg glad :)

 



 

Hei og hopp fra en gravid, litt sliten, veldig takknemlig og stort sett blid og glad Logopedmamma! :)

 

 

#logopedmamma #medhjerteforspråket #logopedlivet #gravidlivet #gravid #graviduke24 #uke24 #redebygging #nesting #mamma #mammalivet #mammablogg #jul #snartjul #gledesegtiljul #rydding #organisering #bekkenløsning

Det skulle ikke mer enn litt rim til...

... før julestemningen min kom for fullt! Ok da. Minusgrader også. Endelig kom dem! Og i helgen er det ventet snø, og jeg gleder meg som en liten unge! Litt for min egen del, men mest fordi jeg kan vise snøen til Lille My. Den snøen vi allerede har snakket mye om i høst.

Det kommer litt om rim og regler under her, så ikke slutt å lese hvis du heier mer på Grinchen enn på Julenissen tidlig i november :)

 


(Bilde hentet fra Google)

 

I dag kom vi oss nesten ikke av flekken og inn i barnehagen, fordi hun var så fascinert av rimet på bakken. Vi plukket opp blader med rim, tok på rimkrystallene på trærne og smakte på dem. Ikke jeg, men hun ;)

 

Da jeg kom hjem, ble det julelista mi på Spotify:

 



 

Jeg vet. Jeg er gal, og ELSKER det! :)

 

Og gravid! Herregud, er like stor nå halvveis inn i dette svangerskapet, som jeg var da Lille My kom til verden.. Hvor skal dette ende!

 



 

Men nok om det, over til RIM igjen:

 

Å leke seg med rim og regler er noe som kan gjøres fra barnet er bare noen måneder gammelt, men det er rundt 3-4 år barnet begynner å bli skikkelig interessert i rim. I denne perioden kan de også begynne å rime selv. Å kunne rime er viktig, ikke bare for den videre språkutviklingen, men her begynner en også å legge de første grunnsteinene for den skriftspråklige utviklingen. Barnet blir nå kjent med at dersom man bytter ut /p/ med /m/ i for eksempel pus og mus, blir det to ord, som betyr to ulike ting. Dette handler om den tidlige fonologiske bevisstheten, dvs. bevissthet rundt at språket vårt er bygget opp av ulike lyder.

For å etter hvert bli en god leser, er det den fonologiske bevisstheten som må på plass først; Barnet må kunne alle bokstavene i alfabetet, samt kunnskap om at disse bokstavene også samsvarer med en lyd. Det er denne lyden man bruker når man skal stave seg fram til et ord: B - I - L. Kan man bare bokstavene da, leser man BEIEL når man egentlig skal lese ordet som BIL.

 

Det finnes mange kjempefine bøker med rim og regler. Vi har denne:

 

(Bake kake søte - Barnets første rim og reglebok av Kari Wærum)





Rett og slett fordi den er illustrert av Kari og Werner Grossmann, og jeg elsker deres koselige tegninger!

 

På nettet er det også massevis av rim og regler det går an å søke opp. Jeg har tidligere nevnt Hildes Hjørne, som har lagt ut masse materiell. Jeg er spesielt glad i rimsangene som finnes der:

 

(Bæ Bæ Lille Lam)

 

Sangene kan jo printes ut og henges opp på rommet til barnet, på kjøleskapet eller på doveggen. Et sted dere er ofte.

Arbeider du i barnehage, kan de blåses opp og printes ut i A3- format, så kan de brukes i for eksempel samlingsstund.

 

Minner også om Norsk Logopedlag sine foldere om Språkstimulering for barn:

- 0-12 måneder

- 1-2 år

- 2-3 år

- 3-4 år
 

Her ser dere at det legges enda mer vekt på rim og regler i 3-4 års alder. Arbeider du i barnehage, er disse folderene kjempefine å for eksempel dele ut på foreldremøte, legge ved i velkomstpakken fra barnehagen eller dele ut på foreldresamtaler.

 

Da er det ikke annet for meg å gjøre enn å fortsette å glede meg til jul. Trikset er å ikke gjøre desember så innmari stressende. Julekortene ligger ferdig. Bestiller du dem nå, kan du få opptil 50 % på bestillingen din. Likeså med fotokalendere og andre bildeprodukter. Vær tidlig ute med bestillingen, så slipper du unna med nesten halvparten av kostnaden, og du kan gå en stressfri førjulstid i møte ;)

 

(Bilde hentet fra Google)
 

 

LES OGSÅ:

- Rim på bakken og rim i munnen

 

 

#logopedmamma #medhjerteforspråket #rim #regler #rimogregler #rimogreglerforbarn #barn #foreldreogbarn #barnogspråk #språkutvikling #språk #mamma #mammablogg #mammalivet #gravidlivet #førjulstid #ventepåjula #galegalejulemenneske #bakebakekakesøte #kariwærum #karigrossmann #wernergrossmann #kariogwernergrossmann

  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • hits