Tittei :) Tilbake etter en bitteliten pause

Tobarnsmor ja. Hu hei, hvor det går!

 

Én er som en, to er som ti, sa folk til meg når Lille Frø lå inne i magen. Sikkert, tenkte jeg. Sååååå ille slitsomt kan det vel ikke være?

 

Men joda, så slitsomt er det faktisk! Spesielt når det nye tilskuddet har kolikktendenser, og har grått omtrent non stop i to måneder nå. Det er da man skal prise seg lykkelig at man egentlig er en ganske så positiv person, som alltid søker etter å se det beste i alle situasjoner. For mellom barseltårene, konstant dårlig samvittighet, rugging, lalling og hupping, sniker det seg inn noen deilige øyeblikk som sørger for å slette minnene fra den kjipe gårsdagen. Her en dag lå Lillemann rolig og gurglet og pludret i lekegrinda, og storesøster sto konsentrert over dukken sin på lekestellebordet og skiftet bleie på "den" (for vi er usikre på om det er en gutt eller en jente). Ah, lykke!

 

Ikke fordi det var stille.

Ikke fordi jeg fikk ett sekund for meg selv.

Ikke fordi mannen og jeg kunne føre en samtale i et normalt toneleie.

 

Men fordi jeg visste at begge to hadde det bra.

 

Fordi det er det som er det aller verste når han hyler. Han har det ikke så bra. Han hyler jo fordi han har luft i magen eller plages av noe annet. Og Lille My plages av at Lillemann hyler. Og hvis vi virkelig har "dagen", begynner storesøster også å hyle, når Lillemann hyler. Nei, stryk det. Det typiske er jo at hun begynner å hyle akkurat i det han ENDELIG har sovnet. Det var sånn det var ja! :)

Og hva er det med at de mest bråkete, raslete lekene alltid synes å bli dratt fram når det er helt avgjørende at det er stille rundt han som nettopp har sovnet? Hmmm...

 

Jeg har aldri vært hu som legger seg ned og begynner å grine, tenker at alt er helt håpløst og at det aldri vil bli bedre. Jeg lever heller etter "prøve det som prøves kan" i slike situasjoner. Så vi har vært hos kiropraktor, mamma har kuttet ut melk, sjokolade og til og med koffeinfri kaffe, og han har faktisk gradvis blitt litt bedre. Om det er den magiske "tremånederen" som nærmer seg eller om kiropraktoren har utført mirakler, det aner jeg ikke. Men jeg bryr meg heller ikke. Han er bedre, og hverdagen er litt mer mindre slitsom.

 

Når alt kommer til alt, er livet litt mer hektisk, litt mer slitsomt og tida til seg selv har blitt enda mindre nå enn før, men så er den nye hverdagen desto mer spennende, øyeblikkene mer intense og lykken mye, mye større enn før også.

 

Heldige er vi, som har to friske, skjønne, gode barn.

 




Ok da, det er ikke såååååå ille å være hjemme i mammaperm :) Ganske så digg i det fine vårværet!

 

 

 

#logopedmamma #medhjerteforspråket #mammalivet #livetmedto #enersomentoersomti #mamma #mammablogg #foreldreblogg #dennyehverdagen #kolikk #kolikkbarn #kiropraktor #mammaperm #tobarnsmor #livettilentobarnsmor

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • hits