Rett rundt hjørnet nå! :)

Å, hallo! Det nærmer seg. Med stormskritt! Fødselen altså.

 



 

Innlegg om språk og uttale, morsomme og språkstimulerende bøker og tips og triks, skal få ligge for nå. Hjernen min funker ikke lenger. Den er som sirup. Den forbereder seg.

 

Jeg har vært innom alle følelsene i spekteret de siste månedene: Så sint at det koker av meg, så trist at det til tider har vært helt tomt for tårer, og så overlykkelig at jeg griner av glede. Facebook- videoer med søte unger som hører stemmen til moren sin for første gang, Fødeavdelingen på FEM og den reklamen med han gutten som tenker på den fine tiden med kosebamsen sin, er bare noen av de mange, mange ting som daglig kan tippe meg over følelsesfjellet. Mannen fikk også gjennomgå her om dagen, rett og slett fordi han pustet for høyt, laget en knirkelyd i parketten rett utenfor rommet til en sovende Lille My og pusset tennene sine litt for irriterende..

 

Neste dag hadde jeg så dårlig samvittighet, at jeg begynte å grine av det også. Tenkte at han kom til å forlate meg og at jeg fra nå av kom til å bli alenemor til to. Heldigvis tok han det med godt humør og minte meg på at jeg var akkurat slik rett før Lille My kom til verden også. Han blir heldigvis ikke skremt av Monsterkona si (som egentlig er ganske snill).

 

Denne runden altså.. Bekkenløsningen var vond i det første svangerskapet mitt, men denne runden har det vært helt uholdbart! Stå, sitte, ligge, gå, kjøre bil. Alt har gjort vondt, og denne gangen vært veldig hemmende. Skuffelsen over at  jeg ikke fikk jobbet så lenge jeg skulle ønske, trent så mye jeg burde eller vært glødende gravid på bursdager og venninnekvelder, har også vært stor

 

Jeg er lei. Møkk lei. Men også: Lykkelig!

 

For herregud, så heldige vi er. Vi har snart to barn. Den første er helt nydelig og til å spise opp. Og jeg er rimelig sikker på at denne Lille Pluggen ikke blir noe mindre god. Det er mange som strir med å få barn, og det har ikke gått et sekund av dette svangerskapet at jeg ikke har vært takknemlig for det vi har. Smerte og hormoner som herjer vilt. Ingenting står i veien for den overordnede gledelige og lykkelige følelsen det er å kjenne et nytt liv som vokser inni seg.

 

Nå har et menneske tatt bolig i kroppen min i ni måneder. Nå gleder jeg meg til å møte han. Hvem er du? Hvordan ser du ut? Hvordan er du?

Også gleder jeg meg til å få tilbake meg selv igjen.

 

 

Ønsker alle der ute en riktig god helg! :)

 

 

 

 

 

#logopedmamma #medhjerteforspråket #uke38 #gravid #gravidlivet #graviduke38 #toukerigjen #mamma #mammablogg #mammalivet #hormonersomherjervilt

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • hits