Min kjre, nydelige datter: Er jeg en god nok mamma for deg?

En hnd i vret, alle mdre som har stilt seg dette sprsmlet nr ditt nydelige, vakre barn har sovnet tungt p brystet ditt.

 

Du velger sitte noen minutter til med dette herlige mirakelet du har skapt, p brystet. Du hrer pusten, fler hjerteslagene, kjenner varmen.

Dere sitter der. Barnet sover. Mamma tenker:

 

Hvordan kommer du til bli som stor?

Hvordan kommer forholdet vrt til vre?

Kommer du til tenke p meg som en snill mamma?

En rettferdig mamma?

En kjrlig mamma?

En mamma som satte grenser? P riktig sted?

Grenser for forberede deg p den virkelige verden der ute, uten pappa og meg?

Kommer du til tenke p barndommen din med glede?

Kommer du til elske jul og alt som hrer jula til fordi din mamma gjorde det?

Eller kommer du til hate jul og alt som hrer til fordi det ble for mye av det gode?

Kommer du til ske opprr fordi du har ftt en for trygg barndom med for f utfordringer?

Har du blitt skjermet for mye?

 

Eller kommer din trygge barndom til vre akkurat det du trenger for vokse opp til bli verdens mest skjnne, sta, nydelige, tffe, snille jente?

 

Jeg har mange hp og drmmer for deg. Noen blir sikkert innfridd, andre blir nok med drmmen. Men hvis det er n ting jeg nsker for deg, mer enn noe annet her i verden, s er det at du skal vre glad i deg selv.

Jeg (som s mange andre) flger med p "Sykt perfekt" p TV2, og blir preget av det. Preget fordi jeg fler med jentene de flger. Preget fordi jeg vet at disse jentene bare er noen f av alle de som daglig sliter. Preget fordi jeg har venninner som har slitt, og som fortsatt sliter. Preget fordi jeg er jentemamma. Preget fordi jeg har vrt der selv.

 

Onkl P kaller det "Styggen p ryggen". Aldri fr har jeg hrt noen beskrive angst p en bedre mte. For det er virkelig en "stygg" som fester seg p din rygg. Det er vondt. Det er slitsomt, og det er hemmende. Og med det presset jenter legger p seg selv, p grunn av det stadig kende presset fra samfunnet, ja da er ikke "styggen" langt unna for mange.

Dette er ikke en blogg om angst. Jeg har selv gtt en lang vei med bearbeide rttene til at "styggen" festet seg p min rygg. Det var frst nr jeg begynte bli glad i meg selv, at angsten ordentlig slapp taket.

 

Derfor tenker jeg: Hvordan skal jeg f deg, min nydelige, skjnne datter til bli glad i deg selv? Og fortsette vre glad i deg selv nr du blir bombardert med blogger, Snapchatter og Instagrambilder med mennesker og yeblikk som synes mer perfekt enn deg og ditt liv?

Den eneste lsningen jeg har er gi kjrlighet, kjrlighet og mer kjrlighet, lre henne takke for det hun har og vite at ingen og ingenting er perfekt. Mamma og Pappa gav alt dette til meg, men likevel kom "styggen" snikende opp p ryggen. Hvorfor, er det vanskelig vite. Men, kan det ligge en styrke i at jeg selv har opplevd det?

 

Hmmmm, jeg hper det, s hun kanskje kan lre noe av mine feiltrinn. Eller s m hun trkke i dem selv, for gjre sine egne erfaringer.

 

Jeg har jo en blogg, og bidrar p en mte med mitt, gjennom bilder av en (til tider) nysminket Logopedmamma og et ryddig hus, til opprettholde "den perfekte fasade". Mine lesere er imidlertid voksne mennesker, som vet at ingen og ingenting er perfekt, og som klarer skille en blogg fra det livet en selv lever. Ta for eksempel bloggen CasaKaos. Det er en grunn til at denne bloggen har blitt s populr. Det uperfekte fenger flere enn det perfekte. "Problemet" er at dette ogs er ei voksen dame, med voksne lesere.

Jeg skulle s gjerne nske at de unge bloggerne ogs delte mer av sitt uperfekte liv og ikke strebet etter fremstille det som Sykt Perfekt.

 

For min datters skyld. Og alle andre dtre der ute.

 

S, for svare p mitt eget sprsml: Ja, jeg tror jeg er en god nok mamma for deg, fordi jeg prver i alle fall  lre deg at det uperfekte faktisk er ganske s PERFEKT! :)

 

Ha en fortsatt strlende helg, alle fine, gode mammaer der ute!

 

 

#logopedmamma #medhjerteforsprket #logoped #mamma #mammablogg #mammalivet #hverdagslivet #syktperfekt #angst #tv2 #onklp #styggenpryggen #kjrlighet #godnokmamma #jeggjordemittbeste #familie #foreldre #barn #casakaos #uperfektperfekt

 

11 kommentarer

missmommy.blogg.no

20.02.2016 kl.15:16

Nydelig skrevet! Vi gjr s godt vi kan! ofte fles det som vi ikke strekker til- men alt i alt vet vi at vi gjr en god jobb:)

Logopedmamma

20.02.2016 kl.19:56

missmommy.blogg.no: Ja, nr man vet med seg selv at man gjr sitt aller, aller beste, br det vre godt nok. Det str ikke p kjrlighet her i huset i alle fall. For det er det nok av :) Fortsatt god kveld til dere!

20.02.2016 kl.15:34

S fint skrevet!!

Logopedmamma

20.02.2016 kl.19:56

Anonym: Takk for det! :)

Sizefit

20.02.2016 kl.15:53

S bra skrevet, og s flott et innlegg! :)

Logopedmamma

20.02.2016 kl.19:57

Sizefit: Takk for det :)

20.02.2016 kl.17:30

Jeg tror at nr vi selv aksepterer oss,s smitter det over p barna:-)Nr vi liker oss selv,s liker vi og akseptere vi ogs andre.Det skaper en god og aksepterende verden for de sm:-)

Logopedmamma

20.02.2016 kl.19:58

Anonym: Sant, s sant! Ha en fin kveld :)

missmommy.blogg.no

20.02.2016 kl.20:07

Det er godt hre:) ha en nydelig helg videre!

Helene

20.02.2016 kl.20:12

Fint og viktig innlegg!! Tenker at det er viktig at dtrene ser at mammaene er glade i seg selv, selv om de er usminka, bustete og litt rundere i formene enn de skulle nske! Om det betyr g i bikini litt bleik og slapp eller g p senteret i joggebukse, s gjr det! ☺Og at vi lar dem se at vi er snille mot oss selv og kroppene vre!

Logopedmamma

20.02.2016 kl.22:34

Helene: Veldig, veldig viktig poeng! :)

Skriv en ny kommentar

  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • hits