Stotring og stamming hos barn

  • 11.10.2015, 13:24
  • |
  • Kategori: Stamming

God hsthelg alle sammen!

Hvor heldig er ikke jeg? Som har mitt eget SPRKTRE i hagen :)

Jeg har ftt mange fine tilbakemeldinger p innlegget om Tyngegym. Det var tydeligvis mange kjente og ukjente som har observert noe med munnmotorikken til egne barn, og som hadde behov for noen tips p dette omrdet. Det er veldig hyggelig hre at tipsene jeg deler, kommer folk til nytte. Det er jo hele poenget :) Takk for alle tilbakemeldinger!

N over til dagens innlegg:

Det er mange som selv har, eller kjenner noen som har, barn som strever med stotring eller stamming, og jeg fr veldig ofte sprsml om tips i forbindelse med dette. Stamming er et srt tema for bde foreldre og barn, fordi det er en s tydelig vanske for omverdenen. Det blir veldig tydelig nr et barn skal fortelle noe, og barnet blir stende fast p et ord og ikke fr det ut. Det er vondt hre p, spesielt for foreldrene. Heldigvis er det noen enkle grep som kan gjres i miljet rundt barnet, for begrense stammingen. Stotring eller stamming kan starte fra barnet er ca. 2 r gammelt.

Taleflytvansker er en felles betegnelse p alle vansker som frer til at flyten i talen blir avbrutt. Innunder her ligger bde stamming og lpsk tale. Lpsk tale vil ikke bli tatt opp n.

Stamming defineres som "en rytmeforstyrrelse i talen som kjennetegnes ved hyppige gjentakelser av smord, stavelser og/eller sprklyder. Stamming kan ogs vre forlengelser av sprklyder eller en fastlsing av bestemte artikulasjonsstillinger. Stamming kan bre preg av fullstendige blokkeringer (fullstendig stopp i lyd og/eller luft) ved snakking". (Statped.no)

Stotring, ogs kalt smbarnsstotring, kan alle barn i prinsippet f. Barn kommer inn i perioder i utviklingen der de lrer seg ekstremt mange nye ord p kort tid, og taleapparatet henger ikke alltid helt med i denne utviklingen. Dette vil etter hvert rette seg: tungen vil vokse, muskulaturen i og rundt munnen blir sterkere, og gane, svelg og lignende, vil vokse og tilpasse seg for kunne uttale mer og mer komplekse lyder, ord og ytringer. Stotringen vil derfor sannsynligvis avta etter hvert, dersom det kun er snakk om "vanlig smbarnsstotring". 

Men hva med de barna som ikke synes bli kvitt stotringen? De som etter all sannsynlighet er i ferd med utvikle stamming?

Det er forsket mye p hvorfor noen begynner stamme, mens andre ikke gjr det. EKSTREMT kort fortalt, er det funnet at stammere er fdt med en predisposisjon for stamming. Det vil si at det ligger noe i arvestoffet som gjr at akkurat denne personen er mer utsatt for stress rundt det snakke flytende, enn andre som ikke har denne predisposisjonen. Flere faktorer spiller ogs inn her, men de velger jeg ikke g inn p n.

Det som er verdt merke seg for foreldre der ute med barn som stammer, er at det er INGENTING du har gjort for at barnet ditt har begynt stamme!

Barnet stammer ikke fordi du har kilt det. Barnet stammer ikke fordi familien har vrt inne i en stresset periode. Barnet stammer ikke fordi det mtte en hund og ble skremt. Barnet stammer ikke fordi det en gang mtte synge en sang foran mange ukjente mennesker. Alle disse situasjonene kan vre situasjoner der den allerede "forhndsbestemte stammingen" viste seg for frste gang, men ingen av disse situasjonene alene er RSAKEN til at barnet begynte stamme. Som forklart tidligere: Stammingen ligger der fra fr, og bare venter p en mulighet fra miljet der barnet kanskje er ekstra stresset, s den kan vise seg for frste gang.

Miljet rundt barnet er dermed alene ikke rsaken til at barnet begynner stamme, men det er i miljet rundt barnet vi setter inn tiltak for begrense stammingen. Ironisk nok...

nsker du mer informasjon om stotring og stamming, kikk innom NIFS (Norsk Interesseforening for Stamme) sine nettsider. Det bruke mye tid p avgjre om det er stotring eller stamming, er egentlig ikke s viktig. Det viktigste er f satt inn hjelp s tidlig som mulig. Hvis det bare er snakk om stotring og barnet raskt blir bedre, er det helt supert. Hvis det er snakk om stamming, og man kanskje ser at barnet ikke blir kvitt stammingen s raskt som man skulle nske seg, har man i alle fall ftt satt inn tiltak s tidlig som mulig. Da har man gjort det man kan.

Linken til NIFS sine sider, nevner noen tiltak. Her kommer de tiltakene jeg mener er de viktigste, ut i fra tilbakemeldinger fra foreldre og egne erfaringer jeg har gjort meg:

 

  • BLIKKONTAKT: Se p barnet nr du snakker med det. Dette er viktig i lpet av hele dagen, men jeg tenker spesielt i de yeblikkene der man gjerne frer en "p-siden-av-samtale" med barnet. For eksempel nr man skal rydde ut matvarene fra butikken etter jobb eller nr man skal f satt i gang med middagen. Det blir mye "mmm" og "ja, mamma hrer deg, vennen min", nr tankene kanskje er et helt annet sted akkurat der og da. Og det er lov! For snn er hverdagen. Men kanskje, hvis man for en periode, prver si til barnet (f blikkontakt med barnet frst) at "n skal mamma bare rydde ut maten av posene, s kommer jeg for hre hva du vil fortelle meg etterp". Barnet behver vite at det vil bli hrt; at det vil f sagt det han eller hun vil si.

 

  • TENK OVER DITT EGET TALETEMPO: Vi snakker veldig fort. Tenk over at du skal snakke mye saktere nr du snakker med barnet. Dette kan du gjre ved dra ut ordene litt eller legge inn tydelige pauser etter endt setning, fr neste setning kommer. Det som kanskje er vel s viktig, er ogs tenke over taletempoet ditt nr du snakker med andre, i nrheten av barnet. Ikke glem at du er barnets talemodell. Sitter barnet i stille lek i nrheten av deg og en annen samtalepartner, kan du regne med at barnet bevisst og ubevisst adopterer din mte bruke ordene p, mten du legger riktig trykk p ord, mten du uttaler ulike lyder p, toneleiet og ogs tempoet ditt. Ofte gir jeg hjemmelekse til mamma og pappa om ve p snakke saktere med hverandre etter at barna har lagt seg. For det er ikke lett f til, men med litt velse gr det. Det skulle snake sakte til hverandre heeeele dagen, kan bli veldig krevende (og ikke minst, kunstig), s prv gjre det i en begrenset situasjon til begynne med. Rundt middagsbordet, for eksempel. Her finnes en ypperlig mulighet til prve ut litt roligere taletempo. Kanskje det kan vre behagelig for hele familien i lengden?

 

  • REDUSER ANTALL SPRSML: Still barnet ett sprsml av gangen. Ofte kan det bli litt snn: "Gikk det fint i barnehagen, var det ok med den frukten jeg sendte med deg, og var Marcus frisk igjen i dag, eller?". stille ett sprsml av gangen er viktig ogs med tanke p sprkutviklingen (les mer om det HER), men i forhold til barn som stammer er det helt avgjrende for at de ikke skal bli for stresset. "Ett sprsml betyr ett sprsml jeg skal svare p. Det takler jeg", tenker barnet. Ogs er sjansen for at det stammer, mindre.

 

  • ALENESTUND: Det er viktig at barnet fr alenestund med en av foreldrene i lpet av dagen. Det er mange ganger i lpet av dagen vi er sammen med barnet vrt alene, men akkurat i denne "alenestunden", er det barnet som skal f velge aktivitet. Og dere skal skjerme dere. Pass p ikke bli forstyrret. Ta det p et tidspunkt det passer dere og bestem selv hvor dere vil vre. Noen velger sette seg opp i senga eller sofa`n og sitte i armkroken. Noen tenner et telys p kjkkenbordet og sitter der. Noen vil leke med en leke p gulvet. Andre tar alenestunden i forbindelse med legging, men fr eller etter selve "nattarutinen". Nkkelen ligger i at denne alenestunden skal vre p samme tidpunkt hver eneste dag. Da vil barnet etter hvert vite inni seg selv at det vil f mulighet til f sagt det han eller hun vil si, spesielt det barnet ikke har ftt sagt i lpet av dagen. Barnet skal helst selv invitere til samtale i denne alenestunden, og velger barnet bare sitte i stillhet og leke med en bil p gulvet, s lek med en bil i stillhet ved siden av han. Ikke ta initiativet, slik vi som foreldre gjerne gjr i alle andre aktiviteter i lpet av dagen. Du er der hvis barnet nsker dele noe med deg. Det er poenget.

 

Det finnes mange andre gode tips til hvordan man kan redusere et barns stamming, men jeg har her plukket ut de jeg anser som de aller viktigste tingene tenke p. Tilpass til ditt barn og deres hverdag og situasjon. Noen har barn som aldri er stille og som snakker i ett sett. Da er man kanskje ndt til ta noen andre grep i alenestunden for skape ro og redusere skravlingen noe?

Vr oppmerksom p at dette bare er noen generelle tips. Stammer barnet ditt kraftig, og du er svrt bekymret, anbefaler jeg p det sterkeste kontakte logopeden i kommunen der dere bor. Logopeden kan vurdere hele situasjonen, og skreddersy tiltak som passer for dere. Det er ogs viktig at barnehagen fr veiledning p de samme tiltakene. Barnet tilbringer jo store deler av sin dag der.

 

 

Stamming er et stort tema, som jeg vil komme tilbake til flere ganger.

Ha en super sndag :)

Og ta kontakt hvis du har sprsml eller kommentarer! Eventuelt forslag til temaer jeg skal skrive om.

 

#logopedmamma #medhjerteforsprket #logoped #mamma #mammablogg #familie #foreldreogbarn #foreldre #barn #logopedlivet #mammalivet #tipsogtriks #stamming #stammetips #sndag #tre #hst

3 kommentarer

Linda

05.06.2017 kl.23:50

Tusen takk for nyttig informasjon! I lpet av de to siste ukene har vr lille gutt p 2 r og 4 mnd utviklet kraftig stamming. Det stopper helt opp for ham i begynnelsen av det frste ordet, og nr han ikke kommer i gang har han to ganger i dag blitt s lei seg at ser p meg og sier "mamma!" og er helt fortvilet. Fr jo s ubeskrivelig vondt av ham! Han er tidlig ute med sprk og begrepsforstelse, s fra prate som en foss og gjre seg veldig godt forsttt, s hemmer dette han veldig.

Har bare blitt verre og verre, s vil kontakte logoped. Det var derimot s nyttig lese om tiltak vi kan begynne med med en gang. Da slipper vi vente p komme i gang!

Logopedmamma

20.06.2017 kl.22:40

Linda: Ja, kontakt logoped s fort som mulig. Lykke til videre og glad jeg kunne vre til litt hjelp for dere! :)

Nina

09.08.2017 kl.22:54

Datteren vr p 6 r har aldri hatt problemer med sprk, hun har vrt tidlig ute og har et rikt sprk, er flink til ordlegge seg. Men i de siste ukene har hun begynt ta plutselige pauser midt i setningene, som om hun holder pusten og ikke fr ut ordene flytende. Hun sier selv at det ikke er frivillig og noe hun opplever som plagsomt. Hva kan dette vre, og hva kan vi gjre? Jeg liker rdene dine om roe ned, snakke langsomt og gi barnet tid. Tenker at det kanskje kan komme av utlmodighet hos oss foreldre; hun har ssken og det kan til tider vre mas og kjas fra bde store og sm. Hun er ei flsom jente, og jeg kjenner igjen en del sensistive/sjenerte trekk hos henne. Skolestart str for dren, og jeg er bekymret for denne store omveltningen, og hvordan den vil pvirke bde trygghetsflelsen og sprket hennes.

Logopedmamma

17.09.2017 kl.22:09

Nina: Hei Nina :) Jeg har svart deg p Mail!

Skriv en ny kommentar

  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • hits