Stotring og stamming hos barn

  • 11.10.2015, 13:24
  • |
  • Kategori: Stamming

God høsthelg alle sammen!

Hvor heldig er ikke jeg? Som har mitt eget SPRÅKTRE i hagen :)

Jeg har fått mange fine tilbakemeldinger på innlegget om Tyngegym. Det var tydeligvis mange kjente og ukjente som har observert noe med munnmotorikken til egne barn, og som hadde behov for noen tips på dette området. Det er veldig hyggelig å høre at tipsene jeg deler, kommer folk til nytte. Det er jo hele poenget :) Takk for alle tilbakemeldinger!

Nå over til dagens innlegg:

Det er mange som selv har, eller kjenner noen som har, barn som strever med stotring eller stamming, og jeg får veldig ofte spørsmål om tips i forbindelse med dette. Stamming er et sårt tema for både foreldre og barn, fordi det er en så tydelig vanske for omverdenen. Det blir veldig tydelig når et barn skal fortelle noe, og barnet blir stående fast på et ord og ikke får det ut. Det er vondt å høre på, spesielt for foreldrene. Heldigvis er det noen enkle grep som kan gjøres i miljøet rundt barnet, for å begrense stammingen. Stotring eller stamming kan starte fra barnet er ca. 2 år gammelt.

Taleflytvansker er en felles betegnelse på alle vansker som fører til at flyten i talen blir avbrutt. Innunder her ligger både stamming og løpsk tale. Løpsk tale vil ikke bli tatt opp nå.

Stamming defineres som "en rytmeforstyrrelse i talen som kjennetegnes ved hyppige gjentakelser av småord, stavelser og/eller språklyder. Stamming kan også være forlengelser av språklyder eller en fastlåsing av bestemte artikulasjonsstillinger. Stamming kan bære preg av fullstendige blokkeringer (fullstendig stopp i lyd og/eller luft) ved snakking". (Statped.no)

Stotring, også kalt småbarnsstotring, kan alle barn i prinsippet få. Barn kommer inn i perioder i utviklingen der de lærer seg ekstremt mange nye ord på kort tid, og taleapparatet henger ikke alltid helt med i denne utviklingen. Dette vil etter hvert rette seg: tungen vil vokse, muskulaturen i og rundt munnen blir sterkere, og gane, svelg og lignende, vil vokse og tilpasse seg for å kunne uttale mer og mer komplekse lyder, ord og ytringer. Stotringen vil derfor sannsynligvis avta etter hvert, dersom det kun er snakk om "vanlig småbarnsstotring". 

Men hva med de barna som ikke synes å bli kvitt stotringen? De som etter all sannsynlighet er i ferd med å utvikle stamming?

Det er forsket mye på hvorfor noen begynner å stamme, mens andre ikke gjør det. EKSTREMT kort fortalt, er det funnet at stammere er født med en predisposisjon for stamming. Det vil si at det ligger noe i arvestoffet som gjør at akkurat denne personen er mer utsatt for stress rundt det å snakke flytende, enn andre som ikke har denne predisposisjonen. Flere faktorer spiller også inn her, men de velger jeg å ikke gå inn på nå.

Det som er verdt å merke seg for foreldre der ute med barn som stammer, er at det er INGENTING du har gjort for at barnet ditt har begynt å stamme!

Barnet stammer ikke fordi du har kilt det. Barnet stammer ikke fordi familien har vært inne i en stresset periode. Barnet stammer ikke fordi det møtte en hund og ble skremt. Barnet stammer ikke fordi det en gang måtte synge en sang foran mange ukjente mennesker. Alle disse situasjonene kan være situasjoner der den allerede "forhåndsbestemte stammingen" viste seg for første gang, men ingen av disse situasjonene alene er ÅRSAKEN til at barnet begynte å stamme. Som forklart tidligere: Stammingen ligger der fra før, og bare venter på en mulighet fra miljøet der barnet kanskje er ekstra stresset, så den kan vise seg for første gang.

Miljøet rundt barnet er dermed alene ikke årsaken til at barnet begynner å stamme, men det er i miljøet rundt barnet vi setter inn tiltak for å begrense stammingen. Ironisk nok...

Ønsker du mer informasjon om stotring og stamming, kikk innom NIFS (Norsk Interesseforening for Stamme) sine nettsider. Det å bruke mye tid på å avgjøre om det er stotring eller stamming, er egentlig ikke så viktig. Det viktigste er å få satt inn hjelp så tidlig som mulig. Hvis det bare er snakk om stotring og barnet raskt blir bedre, er det helt supert. Hvis det er snakk om stamming, og man kanskje ser at barnet ikke blir kvitt stammingen så raskt som man skulle ønske seg, har man i alle fall fått satt inn tiltak så tidlig som mulig. Da har man gjort det man kan.

Linken til NIFS sine sider, nevner noen tiltak. Her kommer de tiltakene jeg mener er de viktigste, ut i fra tilbakemeldinger fra foreldre og egne erfaringer jeg har gjort meg:

 

  • BLIKKONTAKT: Se på barnet når du snakker med det. Dette er viktig i løpet av hele dagen, men jeg tenker spesielt i de øyeblikkene der man gjerne fører en "på-siden-av-samtale" med barnet. For eksempel når man skal rydde ut matvarene fra butikken etter jobb eller når man skal få satt i gang med middagen. Det blir mye "mmm" og "ja, mamma hører deg, vennen min", når tankene kanskje er et helt annet sted akkurat der og da. Og det er lov! For sånn er hverdagen. Men kanskje, hvis man for en periode, prøver å si til barnet (få blikkontakt med barnet først) at "nå skal mamma bare rydde ut maten av posene, så kommer jeg for å høre hva du vil fortelle meg etterpå". Barnet behøver å vite at det vil bli hørt; at det vil få sagt det han eller hun vil si.

 

  • TENK OVER DITT EGET TALETEMPO: Vi snakker veldig fort. Tenk over at du skal snakke mye saktere når du snakker med barnet. Dette kan du gjøre ved å dra ut ordene litt eller legge inn tydelige pauser etter endt setning, før neste setning kommer. Det som kanskje er vel så viktig, er å også tenke over taletempoet ditt når du snakker med andre, i nærheten av barnet. Ikke glem at du er barnets talemodell. Sitter barnet i stille lek i nærheten av deg og en annen samtalepartner, kan du regne med at barnet bevisst og ubevisst adopterer din måte å bruke ordene på, måten du legger riktig trykk på ord, måten du uttaler ulike lyder på, toneleiet og også tempoet ditt. Ofte gir jeg hjemmelekse til mamma og pappa om å øve på å snakke saktere med hverandre etter at barna har lagt seg. For det er ikke lett å få til, men med litt øvelse går det. Det å skulle snake sakte til hverandre heeeele dagen, kan bli veldig krevende (og ikke minst, kunstig), så prøv å gjøre det i en begrenset situasjon til å begynne med. Rundt middagsbordet, for eksempel. Her finnes en ypperlig mulighet til å prøve ut litt roligere taletempo. Kanskje det kan være behagelig for hele familien i lengden?

 

  • REDUSER ANTALL SPØRSMÅL: Still barnet ett spørsmål av gangen. Ofte kan det bli litt sånn: "Gikk det fint i barnehagen, var det ok med den frukten jeg sendte med deg, og var Marcus frisk igjen i dag, eller?". Å stille ett spørsmål av gangen er viktig også med tanke på språkutviklingen (les mer om det HER), men i forhold til barn som stammer er det helt avgjørende for at de ikke skal bli for stresset. "Ett spørsmål betyr ett spørsmål jeg skal svare på. Det takler jeg", tenker barnet. Også er sjansen for at det stammer, mindre.

 

  • ALENESTUND: Det er viktig at barnet får alenestund med en av foreldrene i løpet av dagen. Det er mange ganger i løpet av dagen vi er sammen med barnet vårt alene, men akkurat i denne "alenestunden", er det barnet som skal få velge aktivitet. Og dere skal skjerme dere. Pass på å ikke bli forstyrret. Ta det på et tidspunkt det passer dere og bestem selv hvor dere vil være. Noen velger å sette seg opp i senga eller sofa`n og sitte i armkroken. Noen tenner et telys på kjøkkenbordet og sitter der. Noen vil leke med en leke på gulvet. Andre tar alenestunden i forbindelse med legging, men før eller etter selve "nattarutinen". Nøkkelen ligger i at denne alenestunden skal være på samme tidpunkt hver eneste dag. Da vil barnet etter hvert vite inni seg selv at det vil få mulighet til å få sagt det han eller hun vil si, spesielt det barnet ikke har fått sagt i løpet av dagen. Barnet skal helst selv invitere til samtale i denne alenestunden, og velger barnet å bare sitte i stillhet og leke med en bil på gulvet, så lek med en bil i stillhet ved siden av han. Ikke ta initiativet, slik vi som foreldre gjerne gjør i alle andre aktiviteter i løpet av dagen. Du er der hvis barnet ønsker å dele noe med deg. Det er poenget.

 

Det finnes mange andre gode tips til hvordan man kan redusere et barns stamming, men jeg har her plukket ut de jeg anser som de aller viktigste tingene å tenke på. Tilpass til ditt barn og deres hverdag og situasjon. Noen har barn som aldri er stille og som snakker i ett sett. Da er man kanskje nødt til å ta noen andre grep i alenestunden for å skape ro og redusere skravlingen noe?

Vær oppmerksom på at dette bare er noen generelle tips. Stammer barnet ditt kraftig, og du er svært bekymret, anbefaler jeg på det sterkeste å kontakte logopeden i kommunen der dere bor. Logopeden kan vurdere hele situasjonen, og skreddersy tiltak som passer for dere. Det er også viktig at barnehagen får veiledning på de samme tiltakene. Barnet tilbringer jo store deler av sin dag der.

 

 

Stamming er et stort tema, som jeg vil komme tilbake til flere ganger.

Ha en super søndag :)

Og ta kontakt hvis du har spørsmål eller kommentarer! Eventuelt forslag til temaer jeg skal skrive om.

 

#logopedmamma #medhjerteforspråket #logoped #mamma #mammablogg #familie #foreldreogbarn #foreldre #barn #logopedlivet #mammalivet #tipsogtriks #stamming #stammetips #søndag #tre #høst

3 kommentarer

Linda

05.06.2017 kl.23:50

Tusen takk for nyttig informasjon! I løpet av de to siste ukene har vår lille gutt på 2 år og 4 mnd utviklet kraftig stamming. Det stopper helt opp for ham i begynnelsen av det første ordet, og når han ikke kommer i gang har han to ganger i dag blitt så lei seg at ser på meg og sier "mamma!" og er helt fortvilet. Får jo så ubeskrivelig vondt av ham! Han er tidlig ute med språk og begrepsforståelse, så fra å prate som en foss og gjøre seg veldig godt forstått, så hemmer dette han veldig.

Har bare blitt verre og verre, så vil kontakte logoped. Det var derimot så nyttig å lese om tiltak vi kan begynne med med en gang. Da slipper vi å vente på å komme i gang!

Logopedmamma

20.06.2017 kl.22:40

Linda: Ja, kontakt logoped så fort som mulig. Lykke til videre og glad jeg kunne være til litt hjelp for dere! :)

Nina

09.08.2017 kl.22:54

Datteren vår på 6 år har aldri hatt problemer med språk, hun har vært tidlig ute og har et rikt språk, er flink til å ordlegge seg. Men i de siste ukene har hun begynt å ta plutselige pauser midt i setningene, som om hun holder pusten og ikke får ut ordene flytende. Hun sier selv at det ikke er frivillig og noe hun opplever som plagsomt. Hva kan dette være, og hva kan vi gjøre? Jeg liker rådene dine om å roe ned, snakke langsomt og gi barnet tid. Tenker at det kanskje kan komme av utålmodighet hos oss foreldre; hun har søsken og det kan til tider være mas og kjas fra både store og små. Hun er ei følsom jente, og jeg kjenner igjen en del sensistive/sjenerte trekk hos henne. Skolestart står for døren, og jeg er bekymret for denne store omveltningen, og hvordan den vil påvirke både trygghetsfølelsen og språket hennes.

Logopedmamma

17.09.2017 kl.22:09

Nina: Hei Nina :) Jeg har svart deg på Mail!

Skriv en ny kommentar

  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • Les innlegget
  • hits